Beregn din fremtidige formue med rentes rente-effekten
Sluttbeløp
1 438 165 kr
Totale renter
463 165 kr
Startbeløp
75 000 kr
Totalt innbetalt
975 000 kr
Formuesutvikling over tid
Innskudd
Renter
År for år
År
Innskudd
Renter
Sum innskudd
Sum renter
Saldo
0
75 000 kr
–
75 000 kr
–
75 000 kr
1
90 000 kr
8 663 kr
165 000 kr
8 663 kr
173 663 kr
2
90 000 kr
15 569 kr
255 000 kr
24 231 kr
279 231 kr
3
90 000 kr
22 959 kr
345 000 kr
47 190 kr
392 190 kr
4
90 000 kr
30 866 kr
435 000 kr
78 056 kr
513 056 kr
5
90 000 kr
39 326 kr
525 000 kr
117 382 kr
642 382 kr
6
90 000 kr
48 379 kr
615 000 kr
165 762 kr
780 762 kr
7
90 000 kr
58 066 kr
705 000 kr
223 827 kr
928 827 kr
8
90 000 kr
68 430 kr
795 000 kr
292 258 kr
1 087 258 kr
9
90 000 kr
79 521 kr
885 000 kr
371 778 kr
1 256 778 kr
10
90 000 kr
91 387 kr
975 000 kr
463 165 kr
1 438 165 kr
Renters rente og snøballeffekten
Rentes rente er det som skjer når avkastningen din selv begynner å gi avkastning. Hvert års vekst legges til saldoen, slik at neste år vokser fra et større utgangspunkt. I en investering er tallet som regel en avkastning og ikke en fast rente, men regnestykket er det samme.
❄️
Liten i starten, enorm til slutt
Den samme tanken kalles ofte snøballeffekten. En snøball som ruller nedover en bakke, får med seg mer snø for hver runde, og fordi den er større for hver runde, samler den mer enn forrige gang. En saldo som får forrente seg, oppfører seg likedan: jo lenger den ruller, desto mer av den endelige størrelsen kommer fra selve rullingen og ikke fra snøen du startet med.
⏳
Tid gjør mer enn avkastningen
Forskyvningen viser seg i hva saldoen består av. Med kalkulatorens egne standardverdier — 75 000 kr til å starte med, 7 500 kr i måneden, 7 % i året — viser oversikten ovenfor 1 438 165 kr etter ti år, og 463 165 kr av det, 32,2 %, er renter og ikke penger du har satt inn. La de samme verdiene løpe i tretti år i stedet, og det når 9 394 737 kr, hvorav 6 619 737 kr er renter — 70,5 %. Innskuddene endret seg aldri; hvert år hadde rett og slett mer å arbeide på enn året før.
Enkel rente sammenlignet med rentes rente
Det er i sammenligningen med enkel rente at effekten blir tydelig. Enkel rente regnes alltid av startbeløpet, utbetaler derfor det samme hvert år, og summen stiger i en rett linje. Rentes rente regnes av den løpende saldoen, som allerede inneholder alt du har tjent så langt.
Enkel rente — en rett linje
Kalkulatoren starter som standard med 75 000 kr. Sett det beløpet til enkel rente på 7 % uten løpende innskudd, og det gir nøyaktig 5 250 kr hvert år. Etter ti år er det 52 500 kr i rente i tillegg til de 75 000 kr du startet med, totalt 127 500 kr.
Rentes rente — en kurve
Rentes rente på de samme 75 000 kr til 7 % gir også 5 250 kr det første året. Men år to regnes av 80 250 kr i stedet for 75 000 kr, så det gir litt mer, og hvert år etterpå gir litt mer enn året før. Etter ti år har du 147 536 kr — 20 036 kr mer enn enkel rente ga, fra samme startbeløp til samme 7 % rente.
Over ett enkelt år er forskjellen mellom de to liten nok til å overse, og nettopp derfor er rentes rente lett å undervurdere. Den er ubetydelig på kort sikt og avgjørende over tiår. År-for-år-tabellen nedenfor er der for å gjøre det forløpet synlig i stedet for å overlate det til magefølelsen.
Rentes rente bryr seg ikke om retningen. En gjeld som ikke blir nedbetalt, vokser etter det samme regnestykket i samme takt: saldoen stiger, og neste kostnad regnes av det høyere beløpet. Snøballen ruller begge veier, og hvilken side du står på, avhenger bare av om du mottar avkastningen eller betaler den.
72-regelen: hvor fort dobles det?
Det finnes en snarvei for et spørsmål folk ofte stiller: ved en gitt avkastning, hvor lang tid tar det før saldoen dobles? Del 72 på den årlige avkastningen, og svaret er nært nok til å være nyttig uten å kjøre hele beregningen.
72 ÷ årlig avkastning (%) = år til dobling
Ved en avkastning på 7 %: 72 ÷ 7 ≈ 10,3 år. Regnet nøyaktig ut fra den virkelige formelen er svaret 10,2 år — nært nok til at snarveien er verdt å kunne. Det er også derfor eksempelet med 75 000 kr ovenfor lander på 147 536 kr og ikke på runde 150 000 kr etter ti år: ti år er akkurat kortere enn de 10,2 det faktisk tar å dobles.
Snarveien er mest nøyaktig for avkastninger mellom omtrent 6 % og 10 %. Utenfor det området vokser feilen i begge retninger, og vokser raskere ved svært lave satser enn ved svært høye.
Slik bruker du kalkulatoren
Start med beløpet du allerede har. Begynner du fra null, la feltet stå på null og la innskuddene gjøre jobben.
Skriv inn det du setter inn jevnlig, og velg om beløpet er månedlig eller årlig. Bytter du mellom de to, blir beløpet regnet om.
Still inn årlig avkastning og antall år med de to glidebryterne. Grafen, summene og tabellen oppdateres mens du drar.
Les år-for-år-tabellen under. Den holder det du har satt inn atskilt fra det rentene har lagt til, slik at du ser når rentene begynner å gå forbi innskuddene.
Slik regner kalkulatoren
A = P(1 + r/n)nt
Startbeløpet vokser etter den klassiske formelen for renters rente, der P er startbeløpet, r den årlige avkastningen som desimaltall, n hvor mange ganger renten legges til hvert år, og t antall år.
Innskudd kommer i tillegg. Et månedlig beløp regnes som innbetalt i begynnelsen av hver måned og forrentes derfor i den delen av perioden det er til stede. Et årlig beløp legges til ved årets slutt. Daglig rente regnes om til en tilsvarende månedlig rente.
Hva som endrer resultatet
Tid
Ved samme sats legger et senere år til mer enn et tidligere, fordi det forrentes av en større saldo. Det samme eksempelet med 75 000 kr gir 5 250 kr i rente år én, men i år ti — der det forrentes av en saldo som allerede har vokst i ni år — gir den samme renten på 7 % 9 652 kr. Av alt i denne beregningen er tid håndtaket med mest å gi av.
Hvor ofte renten legges til
Hvor ofte renten legges til betyr mindre enn de fleste tror. La de samme 75 000 kr løpe til 7 % i ti år og endre bare hvor ofte renten legges til: årlig når det 147 536 kr, månedlig 150 725 kr — en reell forskjell på 3 189 kr, men en brøkdel av hva en endret rente eller løpetid ville betydd.
Inflasjon, skatt og gebyrer
Ingen av delene vises i tallet kalkulatoren viser. Eksempelet med 75 000 kr ovenfor når 147 536 kr etter ti år, men med 2 % inflasjon hele veien er det bare verdt rundt 121 031 kr i dagens kjøpekraft. Skatt på gevinst og løpende konto- eller fondsgebyrer reduserer tallet ytterligere, og begge deler forrentes mot deg på samme måte som veksten forrentes for deg.
Vanlige spørsmål
Kan jeg lagre en beregning og komme tilbake til den?
Ja. Bokmerkeknappen øverst lagrer de gjeldende tallene under et navn du velger, og inntil ti blir tatt vare på. De blir bare i denne nettleseren — ingenting lastes opp, og de følger ikke med til en annen enhet.
Hvilken avkastning skal jeg oppgi?
Det er en antakelse du gjør selv, ikke noe dette verktøyet kan svare på. En vanlig framgangsmåte er å gjøre samme beregning to eller tre ganger med ulike satser og sammenligne resultatene. Satsen du oppgir, brukes likt på hvert år, noe intet virkelig marked gjør.
Tar resultatet hensyn til inflasjon, skatt eller gebyrer?
Nei. Alle tall vises i dagens pengeverdi, før skatt og før kostnader. Vil du ha et grovt bilde av kjøpekraften, kan du trekke forventet inflasjon fra avkastningen du har oppgitt, og lese resultatet som et anslag heller enn et tall.
Hvorfor ender månedlige innskudd høyere enn årlige?
Et månedlig beløp regnes som satt inn i begynnelsen av hver måned, slik at hvert innskudd gir rente resten av året. Et årlig beløp legges til når året er omme, og gir ingen rente underveis. Samme årssum betalt månedlig ender derfor litt høyere.
